VERDENS FØRSTE SMS-MUSEUM
Velkommen til Nasjonalmuseet for SMS. Dette er et prosjekt som skal sørge for å bevare et bredt utvalg av tekstmeldinger for ettertiden. SMS har tross alt blitt en viktig del av kommunikasjonen mellom oss mennesker, så det ville vært trist om alt ble slettet! Kos deg inne på vårt lille museum, og husk at også dine meldinger kan havne her:-oDU MANGLER RIKTIG FLASH-AVSPILLER Denne siden benytter seg av Adobe Flash avspiller. Den må lastes ned og installeres for å besøke denne siden. Følg instruksjonene nedenfor for å installere: 1. Klikk her og følg instruksjonene på siden som åpner seg. 2. Gå deretter tilbake til denne siden. Velg så "oppdater" (trykk F5) i nettleseren din for å besøke siden. Det kan også hende at du må starte nettleseren på nytt. Dersom du fremdeles har problemer med å få opp siden og er sikker på at du har den nyeste flash avspilleren kan du gå rett til siden her. |
SEND INN DIN SMS HER SÅ KOMMER DEN KANSKJE I UTSTILLINGEN!
SMS – EN SUKSESS
Den første sms-en ble sendt fra mobil til mobil i februar 1995. I dag sendes det flere milliarder sms per år, bare i Norge. Hvordan forklare sms sin popularitet? Her skal vi se på noen faktorer som kan belyse dette. For det første er sms en viktig sosial kanal. De fleste tekstmeldinger sendes til venner og familie. Via sms lager vi avtaler, sender beskjeder og hilsener, noe som bidrar til å ivareta vennskap og sosiale nettverk. For det andre fremstår sms som en populær flørtekanal. Tekstmeldinger brukes i alle faser av et forhold: Både i den innledende bli-kjentfasen og når en skal invitere på date. Forholdet holdes varmt ved hjelp av romantiske meldinger, disse avsluttes ofte med en flørtesmiley ;). Dette ser ut til å fungere godt, for mange svarer i undersøkelser at de har fått kjæreste via sms. Sms sin popularitet kan for det tredje ses i lys av det særegne sms-språket. Her inngår bokmål/nynorsk, dialekt, sosiolekt (lokal sjargong)., forkortelser, smileys og andre tegn, som hjertesymbolet. I tillegg finnes det interne koder som er utviklet innenfor en vennekrets, og som bare disse forstår. Det er også vanlig å variere språket med den en tekster til. En fjortis vil eksempelvis uttrykke seg på en annen måte i en sms til en kompis enn til sine foreldre. Det er også variasjoner i bruken av sms-språkets ingrendienser etter personers alder og kjønn. En fjerde suksessfaktor er at sms er en fleksibel teknologi. Vi kan tekste fra buss, trikk m.v., og vi kan benytte sms når vi kjeder oss. Videre kan vi sende meldinger uten å forvente svar umiddelbart. Denne fleksibiliteten kan også føre til misforståelser. Dersom kjæresten ikke svarer på en sms innen en viss tid, er det lett å tolke dette som mangel på interesse, mens den egentlige forklaringen er at kjærresten ikke har sjekket innboksen. Mange unge bruker tid på å diskutere og dekode svartid på en sms eller på å forstå uklare meldninger de har mottatt fra kjæresten. Dette kan bidra til at sms fremstår som et utfordrende og spennende kommunikasjonsverktøy. Videre får sms stadig nye anvendelsesområder. Via sms kan vi utføre ulike tjenester (billettbestilling, sjekke saldo på bankkonto, værmelding m.v.). Også media har tatt i bruk denne teknologien. Publikum inviteres til å stemme på sine favoritter i tv-programmer (Grand Prix, Farmen, talentprogrammer m.v.), eller til å bidra med sin mening i debattprogrammer m.v.. Sms sitt utviklingspotensial utgjør det femte ledd i forklaringer som her er trukket frem for å belyse sms sin suksess.